Linux-kompendium¶

VIKTIG: kompendiet leser du i PDF-versjon (last ned den PDF-versjonen), men noen ganger ønsker du kanskje å klippe-og-lime tekst fra kompendiet, og da er det enklere å gjøre dette fra HTML-versjonen av kompendiet som er denne websiden du ser på nå.

Intro Linux, C, PowerShell — Erik Hjelmås

Intro Linux, C, PowerShell
Erik Hjelmås, 2026-08-22

1 Komme i gang¶

Lag din egen virtuelle Linux-maskin ("Linux-VM", "Linux-host", "Linux-maskin" eller bare "Linux" – vi bruker disse betegnelsene om hverandre) på din egen bærbare PC ved å følge instruksjonene: How to install Linux on Windows with WSL. Installer den nyeste Ubuntu LTS-versjonen (LTS står for Long-Term Support) som i skrivende stund er Ubuntu 26.04 (26.04 fordi den ble gitt ut i april (den fjerde måneden) i 2026). Etter at du har installert Linux, har du to måter å nå den på, og du må beherske begge:

Åpne en terminal

Start programmet "Ubuntu" fra Windows-menyen.

Åpne en ssh-forbindelse

For å få til dette må du først installere en ssh-tjener inne i Linux-VM-en:

Nå Linux ved å åpne en terminal som beskrevet over. Kjør følgende kommandoer:
```
sudo apt update
sudo apt install openssh-server
```
Kjør kommandoen ip address for å se alle IP-adressene som finnes på ulike grensesnitt i din Linux. Du skal se en IP-adresse som starter med 172.16 – skriv den ned.
Fra den bærbare Windows-PC-en kan du nå åpne PowerShell og skrive
ssh ubuntu@YOUR_IP_ADDRESS der du erstatter YOUR_IP_ADDRESS med 172.16-adressen du fant (kanskje du også bare kan skrive ssh ubuntu@localhost).

Hver gang du ser en oppgave på de følgende sidene som refererer til ssh, skal du nå din Linux med ssh før du gjør den oppgaven.

2 Why Bother?¶

Hvorfor bry seg med kommandolinjen når det finnes grafiske grensesnitt overalt? Fordi nesten alt du skal gjøre som cyberingeniør skjer nettopp her: undersøke en mistenkelig maskin, lete gjennom logger, automatisere en oppgave, eller fjernstyre en tjener du bare når over ssh. En angriper som har brutt seg inn på et system har sjelden et skrivebord å klikke på – de har et shell. Skal du forstå og forsvare systemer, må du beherske det samme verktøyet. De neste timene bygger vi denne ferdigheten fra bunnen av.

Vi kommer til å følge denne utmerkede tutorialen "Learning the shell" i detalj. Denne tutorialen er sammen med dette heftet ditt pensum, og inneholder alle oppgavene du trenger å gjøre.

2.1 What is "the Shell"?¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på What is "the Shell"?. Tilleggsnotater fra meg:

Pass på at du bruker Linux som en vanlig bruker og ikke som root-brukeren (å gjøre noen oppgaver som root og noen som vanlig bruker vil gi deg irriterende tilgangskontroll-problemer senere, stol på meg :)
Legg merke til hvordan du bruker piltastene for kommandolinjehistorikk, og hvordan du kan kopiere og lime inn tekst (du kan ikke bruke CTRL-C, siden det avslutter et program som kjører i stedet for å kopiere tekst)

Oppgaver:¶

Hva er forskjellen på et shell og en terminal?
Hva heter shellet vi bruker?
Hva er den alternative måten å samhandle med datamaskiner på i stedet for å bruke et kommandolinje-shell?

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Navigation. Tilleggsnotater fra meg:

I gamle dager uten smarttelefoner/nettbrett hadde vi bare PC-er og bærbare, og filhierarkiet (trestrukturen) var alltid synlig og lettere å forstå. Filhierarkiet finnes fremdeles på smarttelefonen din, men det er skjult bak alle appene.

Oppgaver:¶

Hva er din arbeidskatalog (working directory)?
Finnes det noen filer i denne katalogen?
Bytt katalog til .ssh.
(merk: hvis denne katalogen ikke finnes så gjør denne kommandoen
cd && mkdir .ssh && touch .ssh/authorized_keys)
Hvilke(n) fil(er) finnes i denne katalogen?
Bytt katalog til foreldrekatalogen (parent directory).
Hva er arbeidskatalogen din nå?
Bytt katalog til /home med absolutt filsti.
Bytt katalog tilbake til .ssh-katalogen.
Bytt katalog til /home med relativ filsti.
Bytt katalog til roten av filsystemet.
Bytt katalog til hjemmekatalogen din på tre forskjellige måter.

2.3 Looking Around ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Looking Around. Tilleggsnotater fra meg:

Legg merke til syntaksen og terminologien
command -options arguments
(noen opsjoner trenger argumenter, andre gjør det ikke).
Noen ofte brukte opsjoner til ls er:
ls -ltr # sorter filer etter tid, omvendt rekkefølge
ls -ltrh # lesbar output (filstørrelse i KB/MB/GB)

Oppgaver:¶

List alle skjulte filer i hjemmekatalogen din.
Hva er filnavn, endringstidspunkt, størrelse i byte, gruppe, eier og rettigheter for fila du fant i .ssh-katalogen?
Vis innholdet i fila /etc/services med less. Søk etter tegnene http, gjenta søket til det står "Pattern not found". Avslutt less.
(merk: denne oppgaven er bare relevant hvis du har brukt ssh for å nå din Linux) Hva slags fil er fila i .ssh-katalogen? Forstår du hvordan denne fila henger sammen med en fil du bruker når du kobler deg til din Linux med ssh?

2.4 A Guided Tour ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på A Guided Tour. Tilleggsnotater fra meg:

Fra nå av, husk å alltid bruke TAB-fullføring for å fylle ut kommandoene og filnavnene/stiene dine.

Oppgaver:¶

Bytt katalog til roten av filsystemet. Bytt til en underkatalog minst fire nivåer under rotkatalogen. Gå tilbake til rotkatalogen og gjenta to ganger til (med forskjellige kataloger hver gang). Målet her er å øve på TAB-fullføring. Hint: start med /usr/lib-katalogen.
I hvilke kataloger finner du de fleste programmene du kan kjøre?
I hvilke kataloger finner du de fleste konfigurasjonsfilene? (dette er filer som inneholder innstillinger som bestemmer oppførselen til systemet og programmene)

2.5 Manipulating Files ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Manipulating Files. Tilleggsnotater fra meg:

Hva er en fil? Det er data ("innholdet") og metadata (filnavn, filstørrelse, tidsstempler, rettigheter, osv.)

Oppgaver:¶

Kopier fila /etc/services til hjemmekatalogen din. Gi den nytt navn commonports
Bytt katalog til /tmp. Lag en katalog mytmp i /tmp. Flytt fila commonports fra forrige oppgave til den nyopprettede mytmp-katalogen. Bekreft at fila er der og ikke lenger i hjemmekatalogen din.
Lag en katalog backups. Kopier katalogen /etc/terminfo inkludert alle filer til backups-katalogen ved å bruke opsjonen -a. Å bruke opsjonen -a er en viktig måte å kopiere på som kalles "arkiv"-modus: den bevarer all metadata (tidsstempler, rettigheter, eier, gruppe) som brukeren som utfører kopieringen har lov til å bevare. Hvilken metadata ble ikke bevart i denne kopieringen?
Bytt katalog til /usr/bin. List alle filer med filnavn som:
1. starter med en s
2. slutter med enten en m eller en n
3. bare har to tegn
4. inneholder et punktum (’.’)
5. starter med en s etterfulgt av enten c, e eller f, og har ett ekstra tegn av hvilket som helst slag (med andre ord skal filnavnet ha tre tegn totalt).

2.6 Working with Commands ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Working with Commands. Tilleggsnotater fra meg:

Vi trenger å vite dette fordi en kommando noen ganger finnes i flere varianter under samme navn, og vi blir forvirret hvis den oppfører seg annerledes enn forventet når vi bruker feil variant (dette har skjedd meg med time-kommandoen, som jeg bruker ganske ofte).

Oppgaver:¶

Hva er de fire forskjellige typene kommandoer?
Hva slags kommando er pwd? python3? ll?
time er en kommando vi kan bruke for å måle kjøretiden til et program. Den finnes som et Shell keyword, som er forskjellig fra en Shell builtin. En builtin er bare et program kompilert inn som en del av shellet (for bedre ytelse), mens et keyword er en del av shellets språk (ja, et shell er også et programmeringsspråk). time finnes også som et eget program med mer funksjonalitet enn keywordet. Hvor i filsystemet ligger time-programmet? Hva skjer hvis du spør shellet hva slags kommando time er?
Bla gjennom hjelpesiden for builtin-en echo. Hva betyr hakeparentesene? Prøv å skrive ut litt tekst med echo med og uten linjeskift.
Vis man-siden til netcat-programmet. Søk i denne man-siden etter ordet "examples" (husk at søk i man-sider fungerer akkurat som søk i less-programmet, der du kan skrive ’n’ for neste treff).

2.7 I/O Redirection ¶

Fram til nå har du kjørt én kommando av gangen. Nå kommer det som gjør kommandolinjen virkelig kraftig: du kan koble sammen enkle kommandoer til dine egne verktøy. Vil du vite hvilke prosesser som bruker mest minne, hvor mange filer i et katalogtre som matcher et mønster, eller hvilke tjenere som svarer på nett – så er svaret som regel en kort pipeline av kommandoer du allerede kan. Dette er kjernen i hvordan en analytiker siler gjennom store datamengder raskt.

Les teksten og studer/gjør eksemplene på I/O Redirection. Tilleggsnotater fra meg:

Viktige kommandoer å beherske er cat, sort, uniq, head, tail, grep og wc.

Oppgaver:¶

Lag en fil som bare inneholder tallet 1 med kommandoen
echo 1 > test.txt

1) Legg til tallene 2 og 3 på slutten av fila slik at outputen blir
```
```console
$ cat test.txt 
1
2
3
```
```
2) Lag fila på nytt med bare tallet 1, men legg nå til tallene 2 og 3 med to kommandoer men uten linjeskift, og bruk deretter en tredje kommando for å legge til linjeskiftet (på slutten av fila) slik at outputen blir
```
```console
$ cat test.txt 
1
23
```
```
Last ned en fil med navn:
curl -O https://erikhje.folk.ntnu.no/navn.dat
1. Bruk wc til å telle antall linjer og ord i fila.
2. Sorter innholdet i fila og skriv outputen til en ny fil snavn.dat.
3. Vis hvert navn i fila bare én gang.
4. Tell antall linjer som inneholder Emil
5. Vis en liste over de hyppigst forekommende navnene slik (hint: man uniq):
```
5 Emil
3 Frida
2 Per Arne
2 Emma
2 Ella
1 William
1 Sofie
etc
```
Skriv en kommando som viser de fem første linjene i fila ~/.bashrc.
Skriv en kommando-pipeline som skriver linje 21-24 av ~/.bashrc til en ny fil strange.tmp.
En vanlig førstesjekk når en maskin er treg eller full, er å finne ut hva som bruker mest diskplass. Kommandoen du -s * ("disk usage") skriver ut hvor mye plass hver fil og katalog i arbeidskatalogen bruker. Stå i hjemmekatalogen din (hvis du har Windows på laptop’n din så gå gjerne til Windows-hjemmekatalogen din /mnt/c/Users/BRUKERNAVN) og skriv en pipeline som viser de tre som bruker mest, med den største øverst, og lagrer resultatet i en fil diskbruk.txt.

2.8 Expansion ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Expansion. Tilleggsnotater fra meg:

Fra nettsiden: "Each time we type a command line and press the enter key, bash performs several processes upon the text before it carries out our command".

Oppgaver:¶

Regn ut $32^{3}$ med aritmetisk ekspansjon.
Lag følgende katalogstruktur med mkdir -p og krøllparentes-ekspansjon (brace expansion).
```
.
|--A
|  |--0
|  |--1
|
|--B
|  |--0
|  |--1
|
|--C
   |--0
   |--1
```
Bekreft at den er opprettet med ls-kommandoen ved å bruke opsjonen for rekursiv listing ("rekursiv" betyr i denne sammenhengen å vise alle underkataloger). Slett hele katalogstrukturen du lagde med én enkelt kommando.
Se alle de definerte miljøvariablene med printenv | less. Bruk echo til å skrive ut verdien av SSH_CONNECTION (eller TERM hvis SSH_CONNECTION ikke finnes).
Kjør kommandoen echo I am $USER.
1. Gjenta denne kommandoen, men erstatt $USER med kommandosubstitusjon og kommandoen whoami.
2. Gjenta kommandoen, men legg til anførselstegn slik at outputen blir
  I am ubuntu
3. Gjenta kommandoen echo I am $USER, men legg til anførselstegn slik at outputen blir I am $USER
Skriv en kommando-pipeline med kommandosubstitusjon som skriver ut antall kataloger i /usr. Den skal gi outputen:
There are 12 dirs in /usr
Last ned en fil med litt tekst:
curl -O https://erikhje.folk.ntnu.no/MC.txt
Skriv tre kommandolinjer som skriver antall forekomster av ordene wish, pizza og rub (henholdsvis) i MC.txt til en fil wordstat.dat. Etter at du har kjørt de tre kommandolinjene skal du kunne gjøre dette
```
    $ cat wordstat.dat
    wish: 5
    pizza: 2
    rub: 3
```

Bruk echo med backslash-escape-tegnene for linjeskift og tabulator til å produsere følgende output:

    My test of linebreaks (newline)
    and
        TAB
            and more TABS

2.9 Permissions ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Permissions. Tilleggsnotater fra meg:

Rettigheter på Linux er faktisk ganske enkle å forstå, i motsetning til rettighetene på Windows…

Oppgaver:¶

Før du starter denne oppgaven, kjør whoami for å forsikre deg om at du er ubuntu-brukeren, IKKE root. Skriv kommandoer for følgende
1. Lag en fil a.txt
2. Endre rettighetene på a.txt til r--r-----
3. Prøv å slette a.txt (gjenta stegene over hvis du klarer å slette den)
4. Endre rettighetene på a.txt til rw-------
5. Legg til en bruker mysil (adduser mysil --disabled-login men du har ikke tilgang til å gjøre dette, så hva må du legge til i denne kommandoen?).
6. Endre eieren av a.txt til å være mysil
7. Prøv å slette a.txt (gjenta stegene over hvis du klarer å slette den)
8. Flytt a.txt til /tmp/
9. Prøv å slette /tmp/a.txt

3 Writing Shell Scripts ¶

En kommandolinje du skriver én gang er nyttig; en du kan kjøre om igjen – mot hundre maskiner, eller hver natt klokka tre – er et verktøy. Det er dette skript gir deg: du fanger arbeidet ditt i en fil, gir den argumenter, lar den ta valg med if-tester og gjenta seg med løkker. Både forsvarer og angriper lener seg tungt på skript for å samle inn, overvåke og automatisere. Fra nå av slutter vi å gjøre ting for hånd.

3.1 Writing Our First Script and Getting It to Work ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Writing Our First Script and Getting It to Work. Tilleggsnotater fra meg:

Viktig for deg å forstå miljøvariabelen PATH, siden den kan misbrukes til å lure (angripe) brukere til å kjøre trojanske hest-programmer/skript (programmer/skript som ser ut til å gjøre noe annet enn det de faktisk gjør).

Oppgaver:¶

En kommentar i et shell-skript starter med en hash (#), men et skript¹ starter alltid med de to tegnene #!. Dette kalles shebang (sannsynligvis fra "shell-bang") eller hashbang. Hva er spesielt med denne to-tegns- kombinasjonen som alltid er til stede i begynnelsen av et skript? (med andre ord: hva gjør den?)
Følg nettsiden Writing Our First Script and Getting It to Work:
1. Velg et tekstredigeringsprogram du har lyst til å lære. Hvis du ikke har noen spesiell interesse for dette, anbefaler jeg enten micro hvor du kan bruke de fleste hurtigtastene du kanskje kjenner fra teksthandlere som word, eller nano, der du kan se en "meny" nederst hvor f.eks. ^X Exit betyr å holde nede CTRL-tasten mens du trykker x-tasten – dette lar deg lagre og lukke fila.
2. Gjør alle kommandoene på nettsiden for å lage ditt første hello_world-skript og legg det som et kjørbart skript i PATH-en din.

3.2 Editing the Scripts We Already Have ¶

Dette kapittelet er ikke obligatorisk å lese, det er ikke en del av pensum, men les det hvis du er interessert (med andre ord: denne nettsiden vil ikke være en del av eksamen).

3.3 Here Scripts (aka "Here document")¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Here Scripts. Tilleggsnotater fra meg:

Vi skal følge teksten og lage nettsider ved hjelp av et shell- skript.

Oppgaver:¶

Velg en av følgende to måter² å lage nettsider på (løsningene du får er basert på alternativ [nginx] med en webtjener på din Linux-VM):

Bruk hjemmeområdet du allerede har på nett gjennom NTNU:
1. ssh til login.stud.ntnu.no med NTNU-brukernavnet og -passordet ditt.
2. Legg HTML-filene dine i public_html-katalogen.
3. Se nettsiden på https://folk.ntnu.no/USERNAME/FILENAME (erstatt USERNAME og FILENAME)

Installer en webtjener på din Linux-VM og legg nettsidene dine der:

# Kjører det noen programmer som lytter på porter?
ss -tlpn # viser sannsynligvis port 22 for ssh og 53 for lokal DNS

# Installer en webtjener som vil begynne å lytte på port 80:
sudo apt install nginx # velg OK hvis du får spørsmål
                       # (bruk TAB- og ENTER-tastene)

# Er det nå et program som lytter på port 80?
ss -tlpn # kolonnen "Local Address:Port" skal liste port 80

# Fra hvilken katalog serverer nginx nettsider?
grep -r root /etc/nginx/ | grep www
# Det er her du kan legge nettsidene dine for å se dem
# på din lokale ip-adresse

Hva er fordelen med å bruke et here script (aka here document) i stedet for bare echo-kommandoen med doble anførselstegn (eller enkle anførselstegn)?
Lag nettsiden ved hjelp av det siste eksempelskriptet du ser nederst på Here Scripts. Du skal:
1. Kopiere og lime inn skriptet i din egen fil.
2. Endre rettighetene på fila, slik at du kan kjøre den som et skript.
3. Kjøre skriptet og omdirigere outputen til en HTML-fil.
4. Kopiere HTML-fila til katalogen der nettsidene ligger (merk: hvis du er på Linux-VM-en må du sette sudo foran kommandoen, siden en vanlig bruker ikke har lov til å skrive til nginx sin rotkatalog).
5. Vise fila i nettleseren din:
Hva er den spesielle egenskapen i dette skriptet (det nederst på Here Scripts) som ikke var en del av det forrige skriptet som også brukte et here script?

3.4 Variables ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Variables. Tilleggsnotater fra meg:

Husk at når du tilordner verdier til variabler, kan du ikke ha mellomrom rundt =, siden shellet da vil tolke det som en kommando med opsjoner i stedet for en tilordning.

Oppgaver:¶

Endre skriptet ditt til å inkludere en variabel og en miljøvariabel³ (på samme måte som i Variables). Utfør de samme operasjonene som i forrige oppgave for å oppdatere nettsiden slik at den ser omtrent slik ut:

3.5 Command Substitution and Constants ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Command Substitution and Constants. Tilleggsnotater fra meg:

Kommandosubstitusjon er så kraftig! Den lar deg bruke outputen fra andre kommandolinjer eller skript i din nåværende kommandolinje (eller skript).

Oppgaver:¶

Endre skriptet ditt til å inkludere kommandosubstitusjon i henhold til Command Substitution and Constants. Utfør de samme operasjonene som i forrige oppgave for å oppdatere nettsiden slik at den ser omtrent slik ut:

3.6 Flow Control - Part 1 ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Flow Control - Part 1. Tilleggsnotater fra meg:

"The if command is fairly simple on the surface; it makes a decision based on the exit status of a command."

Oppgaver:¶

Kjør help -m test | less og søk i denne teksten etter Arithmetic så du forstår hvordan du kan sammenligne tall i if-tester.
Skriv en if-test som sjekker om -1 er mindre enn 0. Hvis sann skal den skrive ut "Yes, it’s true!".
Hva er forskjellen på de to sammenligningsoperatorene = og -eq?
Lagre filnavnet mysil i en variabel (fila trenger ikke å eksistere). Skriv en if-else-test på kommandolinjen som sjekker om fila eksisterer. Hvis fila eksisterer, skal kommandoen skrive ut
mysil er her :)
Hvis fila ikke eksisterer, skal kommandoen skrive ut
mysil er ikke her :(
Skriv et skript der den første kommandolinjen er:
read -p "Enter a string: " mysil
(dette leser en streng fra brukeren inn i variabelen mysil)
Skriptet skal så sjekke om brukeren skrev inn en tom streng eller ikke.

3.7 Positional Parameters ¶

Fra Positional Parameters trenger du bare å lese denne delen om posisjonelle parametre (å gi kommandolinjeargumenter til skriptet ditt):

3.8 Flow Control - Part 3 ¶

Les teksten og studer/gjør eksemplene på Flow Control - Part 3. Tilleggsnotater fra meg:

Husk alltid at du kan skrive en for-løkke direkte på kommandolinjen, du trenger ikke å legge den inne i et shell-skript.

Oppgaver:¶

Kjør echo {01..05} for å se at det genererer en liste med tall. Skriv en for-løkke som skriver ut disse tallene ett på hver linje.

Kjør echo {a..c} for å se at det genererer en liste med tegn. Skriv en nøstet for-løkke som skriver ut følgende:

    01.a
    01.b
    01.c
    02.a
    02.b
    02.c
    03.a
    03.b
    03.c

Skriv et shell-skript som sjekker om det er nøyaktig tre kommandolinjeargumenter (det skal avslutte med feil hvis ikke tre), og behandler disse tre i en for-løkke for å echo-e dem slik:
```
    $ ./argcheck.sh en to
    $ ./argcheck.sh en to tre
    en is an argument
    to is an argument
    tre is an argument
```

Skriv et shell-skript som itererer over alle kommandolinjeargumenter og sjekker om de er filer:

    $ ./filecheck.sh a mysil fil.txt 
    a is a file
    fil.txt is a file

Skriv et shell-skript som tar en liste med kataloger som kommandolinjeargumenter, teller antall filer og kataloger i hver av disse katalogene og skriver dem ut i sortert rekkefølge (det høyeste tallet øverst):
```
    $ ./numfiles.sh /tmp /usr/share/ /usr/ /var
    109 files and dirs in /usr/share/
    14 files and dirs in /var
    12 files and dirs in /usr/
    7 files and dirs in /tmp
```
En operatør trenger ofte å sjekke om en liste med tjenere svarer. Skriv et skript som tar et vilkårlig antall verts-/domenenavn som kommandolinjeargumenter, og for hvert av dem skriver ut den første linjen av HTTP-svaret (statuslinjen). Bruk curl -Is der -I henter bare HTTP-hodet og -s demper framdriftsinfo, og head -n 1:
```
    $ ./sjekk.sh nrk.no ntnu.no
    HTTP/2 200
    HTTP/2 200
```
(AVANSERT) Hvem eier IP-adressene i et nett? Verktøyet whois slår opp registreringsinformasjon for en IP-adresse (må installeres først: sudo apt install whois). Skriv en for-løkke direkte på kommandolinjen som for hver av adressene 1.1.1.1 til 5.1.1.1 slår opp whois og plukker ut linja med organisasjonsnavnet:
Vi inkluderer ikke shell-funksjoner som pensum, men legg merke til bruken av kommandoene du, find og uname i funksjonene nederst på Flow Control - Part 3.

4 PowerShell¶

Basert på det vi har dekket i de første kapitlene om Linux, lister tabell 1 de relevante aliasene i PowerShell for noen av kommandoene du sannsynligvis allerede kjenner.


Linux	PowerShell
`pwd`	`Get-Location`
`ls`	`Get-ChildItem`
`cd`	`Set-Location`
`cp`	`Copy-Item`
`mv`	`Move-Item`
`rm`	`Remove-Item`
`cat`	`Get-Content`
`sort`	`Sort-Object`
`tee`	`Tee-Object`
`echo`	`Write-Output`
`ps`	`Get-Process`
`kill`	`Stop-Process`
`(wc)`	`Measure-Object`
`(head/tail)`	`Select-Object`

Tabell 1: Relevante aliaser.

4.1 Fra C til PowerShell¶

I programmeringskurset ble du introdusert for datastrukturen som kalles en struct i programmeringsspråket C. En struct:

// Definer datatypen Tidspunkt:
struct Tidspunkt  {
  int time,
      minutt,
      sekund;
};
// Lag en instans (en variabel som heter tid)
// av datatypen Tidspunkt:
struct Tidspunkt tid;
// Tilordne verdier til medlemmene:
tid.time   = 17;
tid.minutt = 23;
tid.sekund = 57;

PowerShell er bygget rundt begrepet objekter, som ligner på struct-datastrukturene du kjenner fra C. PowerShell fungerer både som et programmeringsspråk og som et kommandolinjegrensesnitt. Selv om det ligner på Linux-kommandolinja, er den viktigste forskjellen at PowerShell opererer på objekter (også når du piper mellom dem) i stedet for enkle strømmer av bytes eller tegn, slik det er i Linux. Du vil møte PowerShell-objekter som representerer filer, kataloger, prosesser, brukere, grupper, pakker, logglinjer og mer. Kjører du for eksempel kommandoen Get-Date, får du tilbake et objekt av typen DateTime, og medlemmene i det — kalt egenskaper (properties) i PowerShell — kan aksesseres direkte:

PS> Get-Date
  Sunday, December 17, 2023 5:38:32 PM

PS> (Get-Date).DayOfWeek
  Sunday

PS> $tid = Get-Date

PS> $tid.DayOfWeek
  Sunday

Merk: Denne PowerShell-delen dekker de grunnleggende begrepene du trenger for å komme i gang, og den inneholder mer stoff enn vi rekker over på de fem timene vi har satt av. Les seksjonene i den rekkefølgen de står — de bygger på hverandre — og prioriter GJØR DETTE-punktene underveis og oppgavene til slutt. Alt du trenger her, kjører du lokalt på din egen Windows-maskin. Målet er ikke å pugge cmdleter, men å forstå den objektorienterte pipelinen, som er det som skiller PowerShell fra Linux-shellet.

Teksten inneholder lenker (uthevet i blått) til offisiell Microsoft-dokumentasjon for ulike PowerShell-begreper. Du behøver ikke lese alle, men de er der hvis du vil gå dypere inn i et tema.

4.2 Windows – introduksjon og bakgrunn¶

Windows har et GUI (Windows Shell), det gamle kommandolinjegrensesnittet cmd og det foretrukne kommandolinjegrensesnittet PowerShell (både cmd og PowerShell kan også kjøres i Windows Terminal).

Slik kopierer og limer du inn på kommandolinja:

kopiere: marker teksten og trykk Enter
lime inn: høyreklikk

4.3 Kom i gang med PowerShell¶

Merk: I framtiden går vi kanskje over til å bruke winget for å installere PowerShell Core og annen programvare. Foreløpig fortsetter vi imidlertid med Chocolatey slik det er beskrevet nedenfor

Windows leveres som standard med den eldre Windows PowerShell (versjon 5.1). I dette kurset bruker vi den nyere, plattformuavhengige versjonen som heter PowerShell Core. Merk at kjørbar fil for Windows PowerShell er powershell.exe, mens PowerShell Core bruker pwsh.exe. PowerShell Core kan også installeres på Linux og macOS, der det startes med den samme kommandoen pwsh. Slik installerer du PowerShell Core:

# søk på maskinen din etter powershell
# start PowerShell med "Run as administrator"
# kjør følgende kommandoer:
# (du kan kopiere og lime inn alle linjene på én gang)

Set-ExecutionPolicy Bypass -Scope Process -Force
[System.Net.ServicePointManager]::SecurityProtocol = `
  [System.Net.ServicePointManager]::SecurityProtocol -bor 3072
iex ((New-Object System.Net.WebClient).DownloadString(`
  'https://chocolatey.org/install.ps1'))
choco install -y powershell-core
exit

PowerShell bruker ExecutionPolicies som en sikkerhetsmekanisme for å hindre at skript kjøres ved et uhell, særlig skript som er lastet ned fra Internett. Hensikten er å beskytte deg mot å kjøre potensielt skadelig kode utilsiktet.

Noen ganger må du endre execution policy for at dine egne skript skal kunne kjøre.

Bruk Get-ExecutionPolicy for å sjekke hvilken policy som gjelder på systemet ditt.
Bruk Set-ExecutionPolicy for å endre den når det er nødvendig.

Execution Policy er ingen sterk sikkerhetsgrense. Det er en svært svak beskyttelse, siden enhver bruker med tilstrekkelige rettigheter enkelt kan endre policyen med Set-ExecutionPolicy. Du bør derfor ikke stole på den som et primært sikkerhetstiltak.

En mye brukt innstilling er RemoteSigned, som krever at ethvert skript lastet ned fra Internett må være digitalt signert av en betrodd utgiver før det kan kjøres.

Standardinnstillinger:

Windows-klientsystemer som kjører Windows PowerShell bruker Restricted, som blokkerer alle skript. Windows-klientsystemer som kjører PowerShell Core bruker
RemoteSigned.
Windows-tjenere bruker RemoteSigned.
På systemer som ikke er Windows (som Linux eller macOS), er standardpolicyen
Unrestricted, det vil si at skript kan kjøre uten krav om signatur.

Hvis du laster ned et skript som ikke er digitalt signert, kan du likevel kjøre det ved å oppheve blokkeringen manuelt med Unblock-File.

Hva er en digital signatur?¶

En digital signatur er en kryptografisk mekanisme som verifiserer autentisiteten og integriteten til en fil. Den sikrer at skriptet ble laget av en betrodd utgiver og ikke er endret etter at det ble signert. Dette beskytter mot manipulert eller ondsinnet kode.

Chocolatey er en kraftig pakkebehandler for Windows som gjør det enkelt å installere og oppdatere programvare. Det er likevel viktig å forstå risikoen — særlig når det gjelder sikkerhet i forsyningskjeden (supply chain security). Når du installerer programvare fra fellesskapets pakkearkiver, stoler du på at pakkene ikke er manipulert.

Før du tar Chocolatey i utstrakt bruk, bør du lese om Chocolateys Rigorous Moderation Process for Community Packages for å forstå hvordan pakkene gjennomgås og godkjennes før du gjør deg avhengig av dem.

Hva er sikkerhet i forsyningskjeden?¶

Sikkerhet i forsyningskjeden (supply chain security) handler om å sørge for at programvare og avhengighetene dens kommer fra betrodde kilder og ikke er kompromittert underveis i distribusjonen. En ondsinnet aktør kan injisere skadelig kode i en pakke eller i avhengighetene dens, så det er kritisk å verifisere integritet og autentisitet når du bruker pakkearkiver drevet av et fellesskap. Det samme tillitsproblemet har du på Linux-siden: når du kjører sudo apt install nginx, stoler du på at pakkearkivet og de som vedlikeholder pakka, er til å stole på.

Du kan bruke Chocolatey til å installere det meste av programvaren du trenger (slik vi gjorde med PowerShell Core). Det gjør det også enkelt å holde styr på oppdateringer:

Se etter utdaterte pakker med choco outdated
Oppgrader installerte pakker med choco upgrade all

Viktig: ikke kjør PowerShell som Administrator med mindre det er nødvendig

Før vi går videre: forsikre deg om at du ikke kjører PowerShell som Administrator med mindre du får eksplisitt beskjed om det. Forhøyede rettigheter skal bare brukes til systemadministrasjonsoppgaver som å installere programvare, legge til brukere, stoppe kritiske tjenester og lignende.

Hvorfor er dette viktig?¶

Mennesker gjør feil — det gjør ikke datamaskiner. Hvis du ved et uhell kjører en skadelig kommando med administratorrettigheter, kan konsekvensene bli alvorlige. Ved å jobbe som en vanlig bruker med begrensede rettigheter reduserer du risikoen for å gjøre skade på hele systemet betraktelig.

4.4 Cmdleter, parametere, aliaser og hjelp¶

Kommandoene i PowerShell kalles cmdleter (uttales "commandlets") og følger syntaksen verb-noun, for eksempel Write-Output. Cmdleter brukes ofte sammen med parametere (merk: i Linux sine man-sider kalles parametere for options), og parametere kan ha verdier (også kalt argumenter).

Det anbefales å lese dokumentasjonen About command syntax for en dypere forståelse.

Lange kommandolinjer¶

Noen ganger blir PowerShell-kommandolinjer for lange til å få plass på én linje. På samme måte som Linux har backslash (\) som tegn for linjefortsettelse, bruker PowerShell et tegn som kalles backtick (`).

Backtick er ikke nødvendig hvis linja slutter med et pipe-tegn (|). Når du ser en linje som slutter med backtick eller pipe, betyr det at kommandoen fortsetter på neste linje.

I begynnelsen kan det være vanskelig å huske alle de forskjellige cmdletene. Heldigvis har de fleste cmdletene aliaser som svarer til kommandoer du kanskje kjenner fra DOS (cmd.exe) eller Unix/Linux. I tillegg har PowerShell korte aliaser for mange cmdleter, slik at du slipper å skrive så mye. For å finne cmdleten som hører til en kommando du kjenner, kan du bruke cmdleten Get-Alias:

# finnes det en cmdlet som svarer til Unix/Linux ls?
Get-Alias ls
# er det mange aliaser til Get-ChildItem?
Get-Alias -Definition Get-ChildItem
# list alle aliaser
Get-Alias
# eller list dem fra "alias-disken" (tilsvarende C:\-disken din)
Get-ChildItem Alias:\

Aliaser er praktiske når du skriver raskt, men det anbefales å bruke de fullstendige cmdlet-navnene, særlig i skriptene dine. Fulle navn gjør skriptene mer lesbare, enklere å vedlikeholde og lettere for andre å forstå.

Hver cmdlet har flere parametere som er spesifikke for det den gjør, men det finnes også et sett med felles parametere som er tilgjengelige for de fleste cmdleter. Noen særlig nyttige fellesparametere er -Verbose, -ErrorAction SilentlyContinue og -WhatIf.

GJØR DETTE: Prøv Get-Service | Stop-Service -WhatIf.
Prøv Get-ChildItem -Recurse C:\Windows\System32\wbem\MO* med og uten opsjonen -ErrorAction SilentlyContinue.

Et program som kjører i Windows kalles en prosess, og de fleste prosesser inneholder én eller flere tråder som utfører instruksjoner samtidig. En tjeneste er en spesiell type prosess som kjører i bakgrunnen, ofte uten at noen bruker er logget inn. Tjenester tar seg typisk av oppgaver på systemnivå, som nettverk, utskrift eller sikkerhet. Noen ganger kan en prosess eller en gruppe prosesser pakkes inn i en job. Jobs lar kommandoer eller skript kjøre asynkront i bakgrunnen, men dette er mindre vanlig enn tjenester.

For å få hjelp med cmdleter bruker du cmdleten Get-Help. For eksempel:

Get-Help Write-Output | more viser hjelpeteksten én side om gangen.

En nyttig mulighet er å se hjelpesiden på nett ved å legge til parameteren -Online:

Get-Help Write-Output -Online åpner dokumentasjonen i nettleseren din.

Foretrekker du hjelp offline, kan du bruke:

Get-Help Write-Output -Examples for å se praktiske eksempler.
Get-Help Write-Output -Full for hele hjelpeteksten.

PowerShell støtter TAB-fullføring både for cmdleter og parametere. Da kan du skrive deler av en kommando eller en parameter og trykke TAB-tasten for å fullføre den automatisk. TAB-fullføring sparer tid, reduserer skrivefeil og hjelper deg å oppdage tilgjengelige kommandoer og opsjoner.

GJØR DETTE: Bruk Get-Help Select-String -online (merk: Select-String ligner på Linux sin grep) og finn eksempelkoden for "Find a string in subdirectories". Prøv den. Fikk du en tilgangsfeil (rød tekst)? Gjenta i så fall kommandoen, men legg til parameteren -ErrorAction SilentlyContinue til cmdleten Get-ChildItem. Det undertrykker feilmeldingene og lar kommandoen fortsette. Å søke gjennom filsystemer kan gå tregt. Hvor tregt? Gjenta kommandoen, men pakk den inn i krøllparenteser ({ }) og sett cmdleten Measure-Command foran. Da måler du hvor lang tid kommandoen bruker.

For å finne ut hvilke cmdleter du kan bruke, er hovedverktøyet cmdleten Get-Command, f.eks. Prøv Get-Command *DNS*. (Og litt på gøy: prøv Get-Command | Get-Random | Get-Help. Gjenta dette noen ganger for å utforske tilfeldige cmdleter og lære hva de gjør!)

4.5 Variabel, array og hashtable¶

En variabel i PowerShell kan representere hva som helst av objekter. Variabler kan også samles i samlinger som arrayer eller hashtabeller:

Array:: En samling der hvert element aksesseres med en numerisk indeks (f.eks. $myArray[0]).
Hashtable:: En samling av nøkkel-verdi-par der hvert element aksesseres med en nøkkel i stedet for en numerisk indeks (f.eks. $myHash["Name"]).

# En variabel kan inneholde hvilket som helst objekt
$a = 'hei'
$a.GetType().FullName          # System.String (strengobjekt)

# Bruk en filsti vi vet finnes, som demonstrasjon
# $PSHOME peker til installasjonskatalogen til PowerShell
$a = Get-Item "$PSHOME\powershell.exe"
$a.GetType().FullName          # System.IO.FileInfo (filobjekt)

# Arrayer: numerisk indeks som starter på 0
$a = @('frodeh','kelly')
$a.GetType().FullName          # System.Object[] (array)
$a[0]                          # 'frodeh'
$a[1]                          # 'kelly'
$a                             # Skriver ut de to elementene

# Legg til elementer i en array (lager en ny array bak kulissene)
$a += 'erik'
$a                             # Inneholder nå 'frodeh','kelly','erik'
$a.Count                       # 3

# Hashtabeller: nøkkel-verdi-par, indeksert med nøkkel (ikke tall)
$a = @{'frodeh'='Frode Haug'; 'kelly'='Jia-Chun Lin'}
$a.GetType().FullName          # System.Collections.Hashtable (hashtable)
$a['kelly']                    # 'Jia-Chun Lin'
$a[1]                          # Vanligvis $null - hashtabeller bruker
                               # nøkler, ikke numerisk indeks
$a                             # Skriver ut nøkkel-verdi-parene
$a.Count                       # Antall oppføringer (2)
$a.Keys                        # Lister nøklene: 'frodeh','kelly'

# Legg til eller oppdater oppføringer i en hashtable
$a['erik'] = 'Erik Hjelmås'    # Legg til nytt nøkkel-verdi-par
$a['kelly'] = 'Kelly Lin'      # Oppdater verdien til en eksisterende nøkkel
$a.Keys                        # 'frodeh','kelly','erik'

GJØR DETTE: 1. Bruk cmdleten Write-Output og hashtabellen $a over (det siste eksempelet) og skriv en kommandolinje som skriver ut "User frodeh has real name Frode Haug". 2. Gjenta oppgaven, men bruk denne gangen formatoperatoren -f (se Format operator -f). (hint: i den første oppgaven må du bruke $(...) for å sette verdien fra hashtabellen inn i strengen, mens du i den andre oppgaven ikke trenger dette.)

4.6 Objekter og `Get-Member`¶

"Power"-en i PowerShell kommer av at du jobber med objekter og ikke bare ren tekst eller strømmer av bytes. Det betyr at når du piper data mellom cmdleter, sender du rike objekter med egenskaper og metoder — ikke bare strenger.

Eksempel: å slå opp et DNS-navn¶

Vil du finne IP-adressen til et fullstendig domenenavn (FQDN — Fully Qualified Domain Name), som ftp.uninett.no, kan du bruke det gammeldagse programmet nslookup eller den moderne PowerShell-cmdleten Resolve-DnsName:

# Med nslookup (gammelt verktøy)
nslookup.exe ftp.uninett.no
nslookup.exe ftp.uninett.no | Get-Member
# Legg merke til: TypeName er System.String - nslookup gir bare ren tekst.

# Med Resolve-DnsName (PowerShell-cmdlet)
Resolve-DnsName ftp.uninett.no
Resolve-DnsName ftp.uninett.no | Get-Member
# Legg merke til: TypeName er Microsoft.DnsClient.Commands.DnsResponseRecord
# Dette er et objekt med egenskaper som IP4Address.

Å aksessere egenskaper¶

Siden Resolve-DnsName returnerer et objekt, kan du enkelt aksessere egenskapene:

(Resolve-DnsName ftp.uninett.no).IP4Address

Å gjøre det samme med nslookup krever komplisert tekstparsing:

(nslookup.exe ftp.uninett.no 2>&1 | `
  Select-String '\d+\.\d+\.\d+\.\d+').Matches[-1].Value

Hvorfor `Get-Member`?¶

Når du piper objekter, bruker du Get-Member for å undersøke hvilke egenskaper og metoder objektet inneholder. For å aksessere en egenskap eller en metode bruker du:

Objekt.Egenskap
(Cmdlet-som-returnerer-objekt).Egenskap

GJØR DETTE: Gjør $name = 'mysil'. Bruk egenskapene og metodene til $name-objektet til å

finne ut hvor mange tegn strengen inneholder.

skrive ut strengen med store bokstaver.

4.7 Select-Object¶

Cmdleten Select-Object er nyttig i flere sammenhenger:

1. Å undersøke egenskaper¶

Du kan bruke Select-Object til å vise verdiene til alle egenskapene til et objekt. Det er iblant mer praktisk enn Get-Member når du skal bli kjent med egenskapene til et objekt:

Resolve-DnsName ftp.uninett.no | Select-Object -Property *

2. Å lage et redusert objekt¶

Du kan lage et nytt objekt i pipelinen med et redusert sett med egenskaper. Sammenlign outputen fra disse to kommandoene:

# Lag en fil
Write-Output mysil > abc.txt

# Fullt objekt med alle egenskaper
Get-ChildItem .\abc.txt | Get-Member

# Redusert objekt med utvalgte egenskaper
Get-ChildItem .\abc.txt | `
  Select-Object -Property Name, LastWriteTime | Get-Member

3. Å oppføre seg som head/tail i Unix/Linux¶

Select-Object kan også brukes til å velge de første eller de siste elementene i en samling, tilsvarende head og tail i Unix/Linux:

Get-Process | Select-Object -Last 5
Get-ChildItem | Select-Object -First 3

GJØR DETTE: Kjør Get-Content C:\Windows\System32\drivers\etc\services og pipe det til Select-Object slik at du bare skriver ut linje 30 til 50 (altså: fra linjenummer 30 til linjenummer 50).

4. Avansert: å lage nye egenskaper underveis¶

Iblant bruker vi Select-Object til å lage nye egenskaper dynamisk. Vil vi for eksempel vise eieren av filer (som ikke finnes direkte som en egenskap), kan vi bruke en beregnet egenskap med en hashtable:

Get-ChildItem |
  Select-Object Name, Directory, @{Name="Owner"; `
    Expression={(Get-ACL $_.FullName).Owner}}, `
    CreationTime, LastAccessTime | Format-Table

Legg merke til syntaksen for beregnede egenskaper:

Name: overskriften.
Expression: en skriptblokk som beregner verdien for hvert objekt i pipelinen ($_).

4.8 Filtrering med `Where-Object`¶

Bruk den automatiske variabelen $_ for å referere til det gjeldende objektet i pipelinen. Where-Object filtrerer objekter på samme måte som grep i Unix/Linux.

# List alle tjenester:
Get-Service

# Tjenester der Status er nøyaktig lik 'Running':
Get-Service | Where-Object { $_.Status -eq 'Running' }

# Kombiner betingelser (-eq for likhet, -like for jokertegn):
Get-Service | Where-Object { $_.Status -eq 'Running' -and `
  $_.StartupType -like '*auto*' }

# Bruk -match for regulære uttrykk:
Get-Service | Where-Object { $_.Status -eq 'Running' -and `
  $_.StartupType -match '.*auto.*' }

Bla gjennom dokumentasjonen for alle sammenligningsoperatorene: About Comparison Operators.

GJØR DETTE: Start enda en instans av PowerShell Core slik at du har minst to som kjører. Bruk Get-Process og Where-Object:

List alle prosesser der Name er lik pwsh.

List alle prosesser der WorkingSet er større enn 10MB.

Bruk Get-Member eller Select-Object -Property * for å finne egenskapen som viser hele stien til pwsh.exe.

Tips: For effektivitetens skyld bør du filtrere så langt til venstre som mulig:
Get-Process -Name notepad er bedre enn
Get-Process | Where-Object { $_.Name -eq 'notepad' }.

4.9 Formaterings- og output-cmdleter: `Format-` og `Out-`¶

Disse cmdletene brukes til å formatere eller omdirigere den endelige outputen fra en pipeline. Viktig regel: filtrer til venstre, formater til høyre. Gjør filtrering og utvalg før formatering.

Format-*-cmdleter¶

Eksempler: Format-Table, Format-List. Hensikt: styre hvordan data vises på skjermen. Bruk dem bare til visning, ikke til å lagre data eller til videre bearbeiding. Skal du velge ut egenskaper for lagring eller videre bearbeiding, bruker du Select-Object i stedet.

Get-ChildItem -File C:\Windows\ |
  Format-List -Property Name, Length, LastAccessTime
Get-ChildItem -File C:\Windows\ |
  Format-Table -Property Name, Length, LastAccessTime

Out-*-cmdleter¶

Eksempler: Out-File, Out-GridView, Out-Printer. Hensikt: sende output til et annet sted enn konsollet.

Vanlig bruk:

# Lagre til en fil
Get-ChildItem -File b* | Out-File b.dat    # Det samme som > b.dat

# Send til en grafisk tabellvisning
Get-ChildItem -File b* | Out-GridView

# Kopier til utklippstavla
Get-ChildItem -File b* | clip

# Eksporter til CSV
Get-ChildItem -File b* | Export-Csv $home\a.csv

GJØR DETTE: TAB deg gjennom alle ConvertTo--cmdletene for å se hvilke muligheter du har til å konvertere objekter til ulike formater.

Tips: PowerShell legger automatisk til Out-Default på slutten av enhver pipeline, noe som iblant kan gi uventet oppførsel. Se eksempelet med bruk av semikolon (det samme kan skje inne i skript/funksjoner).

4.10 Sortering av objekter med `Sort-Object`¶

Cmdleten Sort-Object lar deg sortere objekter etter hvilken som helst egenskap. Det er svært nyttig når du jobber med store datamengder, eller når du trenger å organisere output for enklere analyse.

Nedenfor er to praktiske eksempler, der Get-Date brukes til å filtrere ut filer som nylig har vært aksessert. Merk at PowerShell-kommandoer kan gå over flere linjer:

# Sorter filer aksessert de siste 30 minuttene etter størrelse (synkende)
Get-ChildItem C:\Windows\System32\ |
  Where-Object { $_.LastAccessTime -gt (Get-Date).AddMinutes(-30) } |
    Sort-Object -Property Length -Descending

# Samme filter, men velg ut de 10 minste filene
Get-ChildItem C:\Windows\System32\ |
  Where-Object { $_.LastAccessTime -gt (Get-Date).AddMinutes(-30) } |
    Sort-Object -Property Length |
      Select-Object -Last 10

4.10.1 Hvorfor tidsstempler er viktige¶

Tidsstempler er kritiske i mange sammenhenger:

Logganalyse og etterforskning (å bygge tidslinjer).
Sikkerhetskopiering og gjenoppretting.
Hverdagslige oppgaver, som å finne ut hvilken fil du redigerte eller lastet ned sist torsdag.

GJØR DETTE: List alle prosesser der navnet matcher jokeruttrykket '*host*' (altså at prosessnavnet inneholder ordet host). Sorter outputen etter egenskapen CPU, og pipe deretter til Format-Table og vis bare egenskapene Name, Id og CPU.

4.11 Måling av objekter med `Measure-Object`¶

Du har allerede brukt Measure-Command til å måle kjøretid. Vil du telle objekter, linjer, ord eller tegn, eller regne ut statistikk fra egenskapene til objekter, bruker du Measure-Object.

# Tell hvor mange objekter som ble returnert i DNS-eksempelet
Resolve-DnsName ftp.uninett.no | Measure-Object

# Tell linjer, ord og tegn i en tekstfil
Get-Content C:\Windows\System32\drivers\etc\services |
  Measure-Object -Line -Word -Character

# Tell filer og regn ut total størrelse i System32
Get-ChildItem -File C:\Windows\System32\ | Measure-Object

# Regn ut sum og gjennomsnitt av filstørrelsene
Get-ChildItem -File C:\Windows\System32\ |
  Measure-Object -Property Length -Sum -Average

Denne cmdleten er nyttig til:

å telle objekter i en pipeline.
å regne ut statistikk som sum, gjennomsnitt, minimum og maksimum.
å analysere tekstfiler med hensyn på linjer, ord og tegn.

GJØR DETTE: Gjenta forrige oppgave (prosesser med navn *host*), og bruk Measure-Object til å:

telle antall prosesser.

regne ut gjennomsnittet av egenskapen WorkingSet (minnebruk).

lagre outputen i en variabel $avghostproc.

skrive ut gjennomsnittsverdien i megabyte (se eksempelet i seksjonen om hashtabeller).

formatere verdien med to desimaler ved hjelp av: {0:N2} -f (uttrykk) (se også Format operator -f).

4.12 Iterasjon med `ForEach-Object`¶

Mens Where-Object brukes til å filtrere objekter i pipelinen, brukes ForEach-Object når du vil utføre en handling på hvert objekt i pipelinen. Det gir deg fleksibilitet til å gjøre dine egne operasjoner.

Du kan også bruke vanlige løkker og betingelser som foreach eller if, som typisk brukes i skript (samlinger av kommandoer lagret i en fil).

# Enkel foreach-løkke: åpne Notepad 4 ganger
foreach ($i in 1..4) { notepad }

# Terminer alle Notepad-prosesser med en egen melding
Get-Process notepad | ForEach-Object {
    Write-Output "Terminating Notepad with id $($_.Id)"
    $_.Kill()
}

Merk: Vil du bare stoppe alle Notepad-prosessene, kan du ganske enkelt bruke:

Get-Process notepad | Stop-Process

GJØR DETTE: Start en pipeline med strengene
'Set-Location', 'Get-Location', 'Push-Location'
og bruk ForEach-Object til å iterere over disse cmdlet-navnene. For hvert navn kaller du: Get-Alias -Definition $_

4.13 Betinget logikk: `if`, sammenligninger og forgrening¶

PowerShell støtter betinget logikk med if-setningen. Da kan du kjøre kode bare når en betingelse evaluerer til True. Betingelser involverer ofte sammenligningsoperatorer som -eq (lik) og -gt (større enn), og logiske operatorer som -and eller -or.

# Sjekk om Administrator-kontoen er aktivert
if ( (Get-LocalUser -Name Administrator).Enabled ) {
    Write-Output "It's enabled!"
}

# Sjekk om en streng ikke er tom
if ( $name.Length -gt 0 ) {
    Write-Output "Name has characters"
}

# Sjekk om en fil finnes
if ( Test-Path C:\Windows\System32\ntoskrnl.exe ) {
    Write-Output "OS exists!"
}

Viktige poeng å huske:

Bruk parenteser (...) rundt betingelsen.
Omslutt kodeblokken med krøllparenteser { ... }.
Kombiner betingelser med logiske operatorer (-and, -or).
Utforsk sammenligningsoperatorene i About Comparison Operators.

Iblant er det enklere å bruke Compare-Object, for eksempel når du bare skal kopiere nye eller oppdaterte filer mellom to kataloger.

# Definer kilde- og målkatalog
$src = Get-ChildItem -Recurse "C:\Users\Admin\test\"
$dst = Get-ChildItem -Recurse "C:\Backup\"

# Håndter tomme samlinger for å unngå feil
if ($src -eq $null -or $dst -eq $null) {
    Write-Output "Compare-Object does not like empty objects :)"
    return
}

# Sammenlign på LastWriteTime og kopier de nyeste filene
Compare-Object -ReferenceObject $dst -DifferenceObject $src `
    -Property LastWriteTime -PassThru |
        Where-Object { $_.SideIndicator -eq '=>' } |
            Copy-Item -Recurse -Force -Destination C:\Backup\

Når du bruker Compare-Object med opsjonen -PassThru, legger PowerShell til en egenskap som heter SideIndicator på hvert objekt i pipelinen. Denne egenskapen forteller hva forskjellen er:

=> betyr at objektet bare finnes i DifferenceObject (kilden).
<= betyr at objektet bare finnes i ReferenceObject (målet).

Du kan bruke SideIndicator til å filtrere og velge ut objekter ut fra hvordan de er forskjellige.

4.14 Utvide PowerShell med moduler¶

PowerShell kan utvides med moduler som gir ny funksjonalitet. Vil du for eksempel styre Windows Update fra PowerShell, kan du installere modulen PSWindowsUpdate.

# Finn tilgjengelige moduler knyttet til Windows Update
Find-Module *windowsupdate*

# Installer modulen PSWindowsUpdate (kjør som Administrator)
Install-Module -Name PSWindowsUpdate

# Se etter oppdateringer
Get-WindowsUpdate

# Last ned oppdateringer
Get-WindowsUpdate -Download

# Installer oppdateringer (valgfritt, kan ta tid)
# Get-WindowsUpdate -Install

4.15 Lage og bruke PowerShell-skript¶

Et PowerShell-skript er ganske enkelt en samling kommandoer lagret i en fil (vanligvis med etternavnet .ps1). Det finnes flere måter å lage en skriptfil på:

Bruk en teksteditor (f.eks. VS Code, micro, nano, vim, Notepad).
Bruk Out-File (>) eller legg til på slutten med Out-File -Append (>>).
Bruk et here document (kalt en here-string i PowerShell).

For små skript er en here-string praktisk. Eksempelet nedenfor lager et skript myscript.ps1 som tar imot en parameter og viser størrelsen på fila:

@'
param($Name)
"Hello $Name, the size of this file is in Bytes:"
(Get-ChildItem .\myscript.ps1).Length
'@ > myscript.ps1

GJØR DETTE: Lag skriptet over og kjør det:

Med og uten at du oppgir parameteren Name.

Med og uten at du gir Name en verdi.

Iblant vil du se & som prefiks når skript eller kommandoer kjøres, særlig når du bruker TAB-fullføring. Døp for eksempel om myscript.ps1 til my script.ps1 og prøv TAB-fullføring. & er kalloperatoren (the call operator). Les mer i About Operators.

Å sjekke kvaliteten på skript¶

Sjekk alltid kodekvaliteten i skriptene dine. PowerShell har verktøy for dette:

PSScriptAnalyzer: en statisk kodeanalysator for PowerShell.
Pester: et testrammeverk for større prosjekter.

# Installer PSScriptAnalyzer
Install-Module -Name PSScriptAnalyzer

# Analyser kvaliteten på skriptet
Invoke-ScriptAnalyzer myscript.ps1
# Ingen output betyr at ingenting ble funnet :)

4.16 Drives, profiler, variabler og navnerom¶

PowerShell innfører begrepet drives (disker), som er datalagre du kan aksessere som et filsystem. Det kan virke uvant til å begynne med, men det er svært praktisk, siden du kan gjenbruke det samme settet med kommandoer for å aksessere ulike typer data.

Bruk Get-PSDrive for å liste alle tilgjengelige drives. Naviger (cd) inn i drives du ikke visste om, og utforsk innholdet med Get-ChildItem eller Get-ChildItem -Recurse. For eksempel:

Get-ChildItem -Path Cert:\LocalMachine\CA

Denne kommandoen lister sertifikatutstederne (Certificate Authorities) på den lokale maskinen.

Variabler i PowerShell lagres som standard i navnerommet variable. PowerShell støtter flere navnerom, og iblant må du oppgi dem eksplisitt.

# Å jobbe med variabler
$a = 'heisan'
Write-Output $a
Write-Output $variable:a

# Miljøvariabler
cd $env:homepath
$env:homepath
$homepath
$home
$env:home

# Hvor profil-skriptet ligger
$profile
Get-Content $profile   # Tilsvarer 'cat' i Linux

Miljøvariabler lagres i navnerommet env. Les mer: About Environment Variables.
En profil er et skript som kjøres når PowerShell starter. Det kan brukes til å tilpasse miljøet ditt (f.eks. aliaser, funksjoner, innstillinger). Les mer: About Profiles.

Oppgaver:¶

Skriv en PowerShell-kommandolinje som lister bare kataloger (ikke filer) i hjemmekatalogen din og i alle underkatalogene under den. Kommandoen skal altså søke rekursivt gjennom alle kataloger under hjemmekatalogen din.
(hint: bruk Get-Help -Online Get-ChildItem for å se hvilke parametere som finnes.)
Del denne kommandolinja opp i fire linjer med backtick (`), slik at hver parameter står på sin egen linje.
Get-ChildItem -Recurse -Path C:\Windows\System32\wbem\MO* -File
Bruk cmdleten Get-Date til å lagre dato og klokkeslett akkurat nå i en variabel som heter $now. Bruk deretter variabelen $now til å:
1. skrive ut bare året (Year).
2. skrive ut bare ukedagen (DayOfWeek).
3. skrive ut bare timen (Hour).
4. skrive ut bare klokkeslettet (TimeOfDay).
5. konvertere tidspunktet til universaltid (UTC).
6. skrive ut dato og klokkeslett for 45 minutter siden.
7. skrive ut dato og klokkeslett om 3 måneder.
Du skal lage en liste over tjenernavn til et vedlikeholdsskript. Lag en array som heter $servers og som inneholder disse tre tjenerne:
'web01','db01','filesrv01'
Deretter skal du:
1. skrive ut den første tjeneren i lista.
2. legge til en ny tjener 'backup01' i arrayen.
3. vise hvor mange tjenere det er i arrayen.
Du skal dokumentere de lokale gruppene på en Windows-tjener. Først fyller du en hashtable $groups (nøkkel = gruppenavn, verdi = gruppebeskrivelse) med disse to linjene:
```
$groups = @{}
Get-LocalGroup | ForEach-Object { $groups[$_.Name] = $_.Description }
```
Deretter skal du:
1. skrive ut hele hashtabellen.
2. skrive ut beskrivelsen til gruppa 'Administrators'.
3. legge til en ny oppføring som kobler 'HelpDesk' til 'Tier-1 support team'.
4. endre beskrivelsen til 'Users' til
  'Built-in standard users (non-admins)'.
5. vise hvor mange oppføringer hashtabellen har.
Gjør det samme som i oppgave 3, men uten å bruke en mellomvariabel — altså direkte på outputen fra Get-Date:
1. Skriv ut året (Year).
2. Skriv ut ukedagen (DayOfWeek).
3. Skriv ut dato og klokkeslett for 30 minutter siden.
4. Skriv ut dato og klokkeslett om 2 måneder.
Select-Object — fire bruksmåter (lokale grupper).
Bruk Get-LocalGroup og Select-Object på fire måter:
1. Undersøk alle egenskaper: vis alle egenskapene til én gruppe (f.eks. den første) med -Property *.
2. Lag et redusert objekt: vis bare Name, Description og SID (Security Identifier) for alle gruppene.
3. Head/tail: vis bare de fem siste gruppene.
4. (AVANSERT) Beregnet egenskap: lag en kolonne MemberCount som teller hvor mange medlemmer hver gruppe har, og vis
  Name, MemberCount og Description.
Skriv en PowerShell-kommandolinje som lister alle prosesser som har egenskapen StartTime innenfor de siste 12 timene. (hint: bruk Get-Date sammen med AddHours().)
Skriv en PowerShell-kommandolinje som lister alle filer i katalogen C:\Windows som er større enn 10 KB. Utvid deretter pipelinen slik at den:
1. sorterer outputen etter filstørrelse (Length) i synkende rekkefølge.
2. viser bare de tre største filene.
3. viser bare egenskapene Name, Length, LastAccessTime og LastWriteTime.
(hint: bruk Where-Object, Sort-Object og Select-Object.)
Bruk Get-Process til å liste alle prosessene som kjører. Eksporter bare egenskapene Name, Id og CPU til en CSV-fil som heter processes.csv i hjemmekatalogen din. Kontroller til slutt eksporten ved å åpne fila i Notepad.
(hint: bruk Select-Object, Export-Csv og notepad.)
Skriv en PowerShell-kommandolinje som lister navnet på alle kataloger (fra katalogen du står i) som inneholder minst 10 elementer (filer eller underkataloger). Merk: du må kanskje bytte til en katalog med mange underkataloger/filer for å teste kommandoen, f.eks.
cd 'C:\Program Files\WindowsPowerShell\'
(hint: bruk Measure-Object til å telle elementene i hver katalog.)

5 C programming¶

En fin video å se sammen med denne teksten er Writing a simple Program in C (men merk at den bruker vi/vim-editoren, som jeg anbefaler alle som er virkelig interessert i Linux å lære, men de av dere som vil ha en enklere vei videre bør bruke enten nano eller micro istedet).

5.1 Kompilering og kjøring¶

Et veldig enkelt C-program ser slik ut:

#include<stdio.h>

int main(void) {
    printf("Yo Mysil\n");
    return 0;
}

La oss forklare det linje for linje:

#include<stdio.h>
Dette forteller kompilatoren at koden som følger vil bruke funksjoner (i vårt tilfelle: printf-funksjonen) som er definert i biblioteksfila stdio.h

int main(void) {
Programmet begynner å kjøre ved starten av funksjonen som heter main. int betyr at programmet skal gi en retur-/exit-kode/-verdi/-status (noen ganger sier vi "exit status", noen ganger sier vi "returverdi", osv.) og at den skal være et heltall. void er en måte å si at denne funksjonen ikke tar noen argumenter (eller "parametre" om du vil). Til slutt indikerer den åpnende krøllparentesen at "nå kommer selve koden".

printf("Yo Mysil\n");
printf er en ekstremt nyttig og mye brukt funksjon på tvers av mange programmeringsspråk (den finnes også på kommandolinjen i Linux). Argumentet til printf er i dette tilfellet teksten Yo Mysil, som vil bli skrevet ut på skjermen med et påfølgende linjeskift indikert av \n. Programsetningen avsluttes med et semikolon ;.

return 0;
Dette er exit-statusen nevnt over. Programmer bør returnere en exit- status på 0 hvis de fullfører vellykket. Hvis et program ikke avslutter vellykket, f.eks. hvis det mangler input, vil det typisk ha en if-setning som sjekker en betingelse og returnerer 1 i stedet for 0 (eller noen andre verdier avhengig av typen feil).

}
Den lukkende krøllparentesen indikerer slutten på main-funksjonen, og dermed slutten på programmet. Hvis vi lager dette programmet, kalt mysil.c, med et tekstredigeringsprogram som nano eller micro, eller ved å bruke et here document, kan vi bekrefte innholdet med cat:

$ cat mysil.c 
#include<stdio.h>

int main(void) {
    printf("Yo Mysil\n");
    return 0;
}

For å kompilere og kjøre programmet gjør vi:

$ gcc -Wall mysil.c -o mysil
$ ./mysil
Yo Mysil

La oss forklare det linje for linje:

$ gcc -Wall mysil.c -o mysil
gcc er kompilatoren vår (GNU project C and C++ compiler). Når vi har en så fin kompilator, ber vi den hjelpe oss å skrive god kode ved å bruke kommandolinjeopsjonen -Wall, som er kort for "enable all warnings" eller "Warnings all". mysil.c er kildekoden vi vil kompilere. Til slutt ber vi kompilatoren lage den kjørbare fila mysil fra kompileringsprosessen. Hvis vi ikke spesifiserer dette -o mysil, vil kompilatoren lage en kjørbar fil kalt a.out i stedet. Siden vi liker å identifisere hva programmet vårt er ut fra navnet, spesifiserer vi det typisk med -o-opsjonen, siden navnet a.out ikke forteller oss noe. Legg merke til logikken i kommandolinjeopsjonene:

gcc -Wall -o mysil mysil.c er også riktig.
gcc -o mysil mysil.c -Wall er også riktig.
gcc -o -Wall mysil mysil.c er IKKE riktig.
gcc -Wall mysil -o mysil.c er IKKE riktig.

$ ./mysil
Vi kjører programmet ved å sette ./ foran (med mindre programmet ligger i en katalog spesifisert av miljøvariabelen PATH). Vi trenger ikke å endre rettighetene på programmet slik vi måtte med shell- skript. Kompilatoren har tatt seg av dette for oss.

5.2 printf-funksjonen¶

La oss se på et annet C-program kalt printfdemo.c:

$ cat printfdemo.c 
#include<stdio.h>
int main(void) {
    int x = 42;
    char str[] = "Mysil";
    printf("Tall er %d og tekst er %s\n",x,str);
    return 0;
}

La oss forklare de nye linjene linje for linje:

int x = 42;
Dette lager en variabel som heter x med en verdi 42, og variabelen er av datatypen heltall (integer).

char str[] = "Mysil";
C har ikke sin egen datatype for en streng, så vi lager en streng som en array (tabell) av datatypen tegn (character). I dette tilfellet heter variabelen str med en "verdi" Mysil (vi sier "verdi" i anførselstegn siden det faktisk er en array av tegn og ikke en enkelt verdi).

printf("Tall er %d og tekst er %s\n",x,str);
printf-familien av funksjoner brukes til å formatere og skrive ut tekst. Vi vil i all hovedsak bare bruke printf-funksjonen, som skriver til skjermen, men du bør merke deg at det finnes en fprintf som vi kan bruke til å skrive til fil, og en snprintf som skriver til en strengvariabel (en char- array), samt flere andre lignende varianter av printf.
"Tall er %d og tekst er %s\n"
er en format string (formatstreng). En formatstreng inneholder conversion specifiers (konverteringsspesifikatorer), i vårt tilfelle er konverteringsspesifikatorene %d som sier "erstatt meg med et heltall (et siffer)", og %s som sier "erstatt meg med en streng". Konverteringsspesifikatorene erstattes med verdier fra argumentene som følger etter formatstrengen, og som standard erstatter de dem i den rekkefølgen de er listet:

%d vil bli erstattet med verdien av x (42)
%s vil bli erstattet med verdien av str (Mysil)

La oss kompilere og kjøre programmet for å bekrefte:

$ gcc -Wall printfdemo.c -o printfdemo
$ ./printfdemo 
Tall er 42 og tekst er Mysil

La oss se på noen interessante detaljer ved formatstrenger ved hjelp av en forenklet versjon av printfdemo.c som bare bruker heltall:

Lese fra minnet

Hva om vi gjør en feil og har flere konverteringsspesifikatorer enn vi har argumenter:

    #include<stdio.h>
    int main(void) {
        int x = 3, y = 5;
        printf("Tall er %d og %d og %d\n",x,y);
        return 0;
    }

Vi kompilerer og kjører:

    $ gcc -Wall printfdemo.c -o printfdemo
    <vi får noen advarsler, men det kompilerer>
    $ ./printfdemo
    Tall er 3 og 5 og 288173504

HVA? Hvor kom 288173504 fra? Printf fortsetter å lese fra datamaskinens minne hvis vi ikke har spesifisert nok argumenter! Med andre ord: vi har en memory leak (minnelekkasje), og minnelekkasjer kan være ganske ille, se Heartbleed for en av de mest kjente minnelekkasje-sårbarhetene.

Skrive til minnet

Printf har en spesiell konverteringsspesifikator %n:

    #include<stdio.h>
    int main(void) {
        int x = 3, y = 5, z;
        printf("Tall er %d og %d.%n\n",x,y,&z);
        printf("z er %d\n",z);
        return 0;
    }

Vi kompilerer og kjører:

    $ gcc -Wall printfdemo.c -o printfdemo
    $ ./printfdemo
    Tall er 3 og 5.
    z er 15

HVA? Hvor kom 15 fra? Konverteringsspesifikatoren %n skriver antall tegn som er skrevet så langt inn i den tilhørende variabelen⁴ (z) i argument- lista. 15 kommer av at tekststrengen "Tall er 3 og 5." har totalt 15 tegn. Vi kan skrive til en datamaskins minne ved hjelp av printf!

Kontrollert skriving til minnet

Konverteringsspesifikatorene i printf har også mulig-heten til å spesifisere hvilket argument i argumentlista de behandler, ved å legge til m$ etter prosent-tegnet, der m er argumentnummeret, f.eks.
printf("Tall er %2$d og %1$d\n",x,y);
vil bytte om rekkefølgen på x og y i outputen, fordi 2$ i den første konverteringsspesifikatoren ber den sette inn det andre argumentet y i stedet for det første argumentet x (som er standardoppførselen). Dette betyr at hvis vi bruker denne opsjonen (m$) sammen med konverteringsspesifikatoren %n, kan vi kontrollere hvilken variabel vi skriver til:

    #include<stdio.h>
    int main(void) {
        int x = 3, y = 5;
        printf("Tall er %d og %d.%2$n\n",x,&y);
        printf("y er %d\n",y);
        return 0;
    }

Vi kompilerer og kjører:

    $ gcc -Wall printfdemo.c -o printfdemo
    <vi får noen advarsler, men det kompilerer>
    $ ./printfdemo
    Tall er 3 og 1359008880.
    y er 24

HVA? Ja, vi skrev verdien 24 til variabelen y (tallet 1359008880 ble skrevet ut for y i den første printf-setningen på grunn av &-operatoren, som gir adressen til variabelen). Så litt forenklet kan vi si at %n lar oss skrive til minnet, og m$ lar oss kontrollere hvor i minnet vi skriver.

Til slutt: Den ekte format string-sårbarheten!

Vi har nå sett at printf har noen interessante egenskaper (features), og ja, vi kaller dem features. Men features blir til programvaresårbarheter når brukere får en måte å utnytte dem på. Som forklart i det opprinnelige innlegget av Tim Newsham om Format String Attacks på Bugtraq-e-postlista i september 2000, er den mest opplagte feilen å gjøre hvis programmereren skal skrive ut en streng str som brukeren kontrollerer, og bestemmer seg for å gjøre
printf(str); UTRYGT!
i stedet for
printf("%s", str); TRYGT!
Hvis programmereren lar brukeren kontrollere argumentene til printf, kan de misbruke dette. F.eks. i følgende kode skal det ikke være mulig å få programmet til å skrive ut "Welcome!":

    #include <stdio.h>
    int login_OK = 0;        
    int main(void) {
        char password[256];

        printf("Enter password: ");
        fgets(password, sizeof(password), stdin);
        printf(password); /* VULNERABILITY */

        if ( login_OK == 1 ) {
            printf("Welcome!");
        }
        return 0;
    }

Her kan en "hacker" prøve ulik input og muligens konstruere en input med egenskapene vi har beskrevet over, for å overskrive login_OK-variabelen og dermed misbruke programmet.

Merk at dette ikke er noen fantastisk oppdagelse, vi trenger bare å lese man-sidene. man 3 printf forteller oss:

Code such as printf(foo); often indicates a bug, since foo may contain a % character. If foo comes from untrusted user input, it may contain %n, causing the printf() call to write to memory and creating a security hole.

Hvis du ønsker å vite alle de ganske avanserte detaljene i format string-angrep, anbefaler jeg å se de utmerkede videoene fra Fabian Faessler (aka LiveOverflow) (i tillegg til å lese Bugtraq-innlegget nevnt over og printf-man-siden, selvfølgelig).

5.3 Kommandolinjeargumenter¶

For å gi kommandolinjeargumenter til et C-program, endrer vi
int main(void) til
int main(int argc, char *argv[]))

argc inneholder antall argumenter som er gitt, men det inkluderer programnavnet, så det har en verdi på minst én. Hvis du gir ett kommandolinjeargument, vil argc ha en verdi på to. Hvis du gir to kommandolinjeargumenter, vil argc ha en verdi på tre, og så videre.
argv er en array som inneholder de faktiske argumentene som er gitt. Siden C ikke har sin egen streng-datatype, er argv en array av "adresser" til char-arrayer som inneholder argumentene, men ikke bekymre deg hvis du ikke forstår hva det betyr – det vi trenger å vite er hvordan vi kan aksessere dem:
Skriv ut det første argumentet:
printf("%s\n",argv[1]);
Kopier det første argumentet til en annen streng:
char *first = strdup(argv[1]);

Et lite demoprogram som skriver ut to kommandolinjeargumenter:

#include<stdio.h>
#include<string.h>
int main(int argc, char *argv[]) {
    char *first  = strdup(argv[1]);
    char *second = strdup(argv[2]);
    printf("%d args, %s og %s.\n",argc-1,first,second);
    return 0;
}

Vi kompilerer og kjører:

$ gcc -Wall argtest.c -o argtest
$ ./argtest solan reodor
2 args, solan og reodor.

Legg merke til at vi ikke bekymrer oss om robusthet i vår lille introduksjon til C, så hvis vi ikke gir nøyaktig to kommandolinjeargumenter til dette programmet, vil det aksessere variabler som ikke eksisterer, og dette fører typisk til et minneaksessfeil kalt "segmentation fault":

$ ./argtest solan
Segmentation fault (core dumped)

5.4 Oppgaver¶

Hvordan er main-funksjonen i C forskjellig fra andre funksjoner?
Skriv kommandolinjen for å kompilere et C-program kalt solan.c til en kjørbar fil solan. Inkluder opsjonen for å aktivere alle advarsler i kompileringsprosessen.
Anta int x=2, y=3;, hva blir outputen av de følgende printf-setningene?
1. printf("%d",x);
2. printf("%d\n%d\n",x,y);
3. printf("%2$d og %1$d\n",x,y);
4. printf("%2$d og %2$d\n",x,y);

Forklar så detaljert du kan problemet med dette C-programmet:

    #include<stdio.h>
    int main(int argc, char *argv[]) {
        printf(argv[1]);
        return 0;
    }

Last ned fila mysil og gjør den kjørbar:
curl -O https://erikhje.folk.ntnu.no/mysil; chmod 755 mysil
Finn ut om den har en format string-sårbarhet.
Syntaksen for en if-setning i C er
if ( <condition> ) { <code> } else { <code> }
Skriv et C-program solan.c som returnerer 1 hvis programmet har færre enn to kommandolinjeargumenter, og returnerer 0 ellers.
Skriv en Bash-kommandolinje med if-test som sier "Yes!" hvis exit-koden til solan (den kjørbare versjonen av programmet du skrev over) er null.
Husker demoprogrammet argtest fra avsnittet om kommandolinjeargumenter? Det krasjet med "segmentation fault" hvis det fikk færre enn to argumenter, fordi det leste argv[1] og argv[2] uten å sjekke at de fantes. Gjør programmet robust: legg til en if-test øverst i main som skriver en kort bruksanvisning og avslutter med return 1; hvis argc er mindre enn 3. Bekreft at programmet nå gir en pen feilmelding i stedet for å krasje. (Merk at vi skriver printf("Bruk: %s\n", argv[0]) og ikke printf(argv[0]) – du husker hvorfor fra format string-avsnittet!)

Dette gjelder også skript i andre språk som Python, Perl, osv. ↩
CISK-studenter må velge det andre alternativet: installere en webtjener på din egen Linux-VM. ↩
Egentlig er HOSTNAME ikke en miljøvariabel i streng forstand, den lages automatisk av Bash, men du vil ikke se den når du kjører printenv. ↩
I dette tilfellet setter vi en ampersand (&) foran variabelen z, fordi vi må gi minneadressen til variabelen i stedet for bare navnet. C har mange detaljer som dette, men vi bekymrer oss ikke om dem nå. ↩

Linux-kompendium¶

1 Komme i gang¶

2 Why Bother?¶

2.1 What is "the Shell"?¶

Oppgaver:¶

2.2 Navigation¶

Oppgaver:¶

2.3 Looking Around¶

Oppgaver:¶

2.4 A Guided Tour¶

Oppgaver:¶

2.5 Manipulating Files¶

Oppgaver:¶

2.6 Working with Commands¶

Oppgaver:¶

2.7 I/O Redirection¶

Oppgaver:¶

2.8 Expansion¶

Oppgaver:¶

2.9 Permissions¶

Oppgaver:¶

3 Writing Shell Scripts¶

3.1 Writing Our First Script and Getting It to Work¶

Oppgaver:¶

3.2 Editing the Scripts We Already Have¶

3.3 Here Scripts (aka "Here document")¶

Oppgaver:¶

3.4 Variables¶

Oppgaver:¶

3.5 Command Substitution and Constants¶

Oppgaver:¶

3.6 Flow Control - Part 1¶

Oppgaver:¶

3.7 Positional Parameters¶

3.8 Flow Control - Part 3¶

Oppgaver:¶

4 PowerShell¶

4.1 Fra C til PowerShell¶

4.2 Windows – introduksjon og bakgrunn¶

4.3 Kom i gang med PowerShell¶

Hva er en digital signatur?¶

Hva er sikkerhet i forsyningskjeden?¶

Hvorfor er dette viktig?¶

4.4 Cmdleter, parametere, aliaser og hjelp¶

Lange kommandolinjer¶

4.5 Variabel, array og hashtable¶

4.6 Objekter og Get-Member¶

Eksempel: å slå opp et DNS-navn¶

Å aksessere egenskaper¶

Hvorfor Get-Member?¶

4.7 Select-Object¶

1. Å undersøke egenskaper¶

2. Å lage et redusert objekt¶

3. Å oppføre seg som head/tail i Unix/Linux¶

4. Avansert: å lage nye egenskaper underveis¶

4.8 Filtrering med Where-Object¶

4.9 Formaterings- og output-cmdleter: Format-* og Out-*¶

Format-*-cmdleter¶

Out-*-cmdleter¶

4.10 Sortering av objekter med Sort-Object¶

4.10.1 Hvorfor tidsstempler er viktige¶

4.11 Måling av objekter med Measure-Object¶

4.12 Iterasjon med ForEach-Object¶

4.13 Betinget logikk: if, sammenligninger og forgrening¶

4.14 Utvide PowerShell med moduler¶

4.15 Lage og bruke PowerShell-skript¶

Å sjekke kvaliteten på skript¶

4.16 Drives, profiler, variabler og navnerom¶

Oppgaver:¶

5 C programming¶

5.1 Kompilering og kjøring¶

5.2 printf-funksjonen¶

5.3 Kommandolinjeargumenter¶

5.4 Oppgaver¶

2.2 Navigation ¶

2.3 Looking Around ¶

2.4 A Guided Tour ¶

2.5 Manipulating Files ¶

2.6 Working with Commands ¶

2.7 I/O Redirection ¶

2.8 Expansion ¶

2.9 Permissions ¶

3 Writing Shell Scripts ¶

3.1 Writing Our First Script and Getting It to Work ¶

3.2 Editing the Scripts We Already Have ¶

3.4 Variables ¶

3.5 Command Substitution and Constants ¶

3.6 Flow Control - Part 1 ¶

3.7 Positional Parameters ¶

3.8 Flow Control - Part 3 ¶

4.6 Objekter og `Get-Member`¶

Hvorfor `Get-Member`?¶

4.8 Filtrering med `Where-Object`¶

4.9 Formaterings- og output-cmdleter: `Format-` og `Out-`¶

4.10 Sortering av objekter med `Sort-Object`¶

4.11 Måling av objekter med `Measure-Object`¶

4.12 Iterasjon med `ForEach-Object`¶

4.13 Betinget logikk: `if`, sammenligninger og forgrening¶